Pensjonskalkulator Norge — hva får du i pensjon?

De tre pilarene i norsk pensjon

Pensjonen din i Norge bygger på tre kilder, ofte kalt de tre pilarene. Forstår du hvordan de henger sammen, forstår du også hvorfor du bør begynne å planlegge tidlig.

1. Folketrygden — det staten gir deg (pilar 1)
2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver — OTP og eventuelt AFP (pilar 2)
3. Egen sparing — IPS, fond, BSU og annen sparing (pilar 3)

Folketrygden forklart enkelt

Folketrygden er grunnmuren. Gjennom hele yrkeslivet tjener du opp pensjonsrettigheter basert på inntekten din — jo mer du har tjent (opp til et tak), jo høyere alderspensjon.

Det viktigste å vite: Folketrygden alene gir de fleste en pensjon som er klart lavere enn lønna de hadde som yrkesaktive — ofte i størrelsesorden rundt halvparten for middels og høyere inntekter. Du kan i stor grad velge når du vil ta ut alderspensjon (fleksibelt uttak fra 62 år for mange), men jo tidligere du tar ut, jo lavere blir den årlige utbetalingen fordi den skal fordeles over flere år.

OTP og tjenestepensjon

Alle arbeidsgivere i privat sektor må ha obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Minimum er at arbeidsgiver sparer 2 % av lønna di til pensjon, men mange bedrifter sparer mer — opptil 7 % over et visst lønnsnivå. Dette kommer i tillegg til folketrygden.

I tillegg har noen AFP (avtalefestet pensjon) — en ordning som gir et livsvarig tillegg for ansatte i bedrifter med tariffavtale. AFP kan utgjøre en betydelig del av pensjonen for dem som har rett på den, så det er verdt å sjekke om din arbeidsgiver er tilknyttet.

Et viktig poeng: OTP-pengene er dine. Bytter du jobb, følger den oppsparte pensjonen med i et pensjonskapitalbevis.

IPS og egen sparing

Den tredje pilaren er den du styrer helt selv — og den som ofte avgjør om pensjonisttilværelsen blir romslig eller stram.

• IPS (individuell pensjonssparing) lar deg spare et årlig beløp med skattefordel. Pengene er bundet til pensjonsalder, men du utsetter skatt og får avkastning på et større beløp underveis.
• Fondssparing i aksjefond gir historisk god avkastning over lange tidshorisonter — og pensjonssparing er nettopp langsiktig.
• BSU er primært for bolig, men er en del av det samlede sparebildet for unge.

Poenget med egen sparing er tid. Takket være renters rente vokser sparingen mest de siste årene — men bare hvis du startet tidlig nok.

Eksempelberegning

La oss ta en forenklet illustrasjon for en person som tjener 600 000 kr i året:

• Folketrygd: kanskje rundt 25 000–28 000 kr i måneden ved pensjonsalder
• OTP (5 % sparing gjennom yrkeslivet): kanskje 5 000–8 000 kr i måneden
• Egen sparing (IPS + fond): helt avhengig av hvor mye og hvor lenge du har spart

Uten egen sparing kan denne personen se en tydelig nedgang fra lønn til pensjon. Med jevn egen sparing gjennom yrkeslivet kan gapet tettes betydelig. Tallene her er illustrasjon — din faktiske pensjon avhenger av inntekt, spareår, avkastning og valg av uttaksalder.

Hvorfor du bør regne på det nå

Den vanligste feilen er å tro at «folketrygden ordner det». For de fleste gjør den ikke det alene. Den nest vanligste feilen er å vente. Hver tiår du utsetter sparingen, koster uforholdsmessig mye på grunn av renters rente.

Regn ut din egen pensjon

Lundal Finans har en gratis pensjonskalkulator som tar med folketrygd, OTP, AFP, IPS og egen sparing i én beregning. Du legger inn fødselsår, lønn og sparing, og ser et estimat på hva du kan forvente per måned som pensjonist — og hva som skjer hvis du sparer litt mer.